Raga Rockers- Hun er fri

Hun er en båt uten anker
Hun har hue fullt av tanker
Og et hjerte som banker
For ting som hun tror på
Hun har ikke sko på
Hva er det du glor på
Din straite dust
Hun ække inntressert I penger
Eller gull og grønne enger
Eller tull I myke senger
Med en pappagutt som deg
Så du kommer ingen vei
Med å leke helt for henne
For det som får a' til å tenne er en gjennomført frik
Slik som han som er på vei bort hit

Østenfor sol og vestenfor måne.

NOEN dager, ikke mange men de dagene jeg føler meg liten, trist, regnværsvåt og fattig kan jeg lengte, lengte tilbake til barndommen.


Jeg er hjemme hos bestefar, Ute er det høstskumring og det pøsregner, inne sitter vi, det er god fyr i kakkelovnen og tempraturen kan sikkert måle seg med en finnsk badstu. Neseborene leker med en blanding av loft,pipetobakk og lusekofte. Lusekofte som har vært våt, siden lusekoften har vært ute i låven og hentet ved, for så har kommet inn og nå henger den der, på den skeive spikeren ved siden av kakkelovnen, og ved siden av ligger katten og maler og knadder de små labbene sine i den slitte gamle filleryen som alltid har vært der.

I DØRKARMEN er det små hakk oppover langs kanten. hvert år målte vi, og til min begeistring kunne se at jeg hadde blitt større. jeg kunne huske nesten hver eneste hakk kan hadde lagd med tollekniven sin. Og jeg var like stolt hvert år. Alt er trygt, og lille Kristine er ikke redd for noe i hele verden.

JEG DRIKKER KRUTTSTERK kokmalt kaffe fra en asjett. Det smaker helt himmelsk. Det er slik jeg har lært meg til å bli en kaffeelsker. Vi kunne sitte der i timesvis, ikke alltid sa vi så mye til hverandre, men det var nærværet, disse stundene vi ikke kunne være foruten. meg og bestefar. Mine små pikehender tok ett fast grep i den matte kaffekjelen som hadde skjenket kaffetørste venner siden krigens dager og skjenket i en ny liten krutttår i bestefars kaffekopp med blåbær print, som ikke matchet underskålen, for den var det nisser på.


RADIOEN STÅR PÅ og mannen med den mørke stemmen på kveldsnytt snakker om østafjells og nordafjells og jeg forstår ikke alt men tror det er der hvor alle trollene bor, Og bestefar gir meg bare små nikk som underbygger teorien min om at det stemmer. Men i ettertid forsto jeg jo at han fulgte med på værmeldingen.

JEG STUDERER ansiktet hans, det var så mange skrukker og furer. husker jeg prøvde å telle de. men ga alltid opp, fordi han begynte å le av meg. " ikke le bestefar, da kommer alle le rynkene også, og de har jeg ikke tid til å telle i dag". Huden var så gammel, og hendene var krokete og fulle av årer, påvirket av tidens tann som beviste at han hadde arbeidet hardt. Jeg la mine små hvite lanker over hans og sa " vi er venner , vi to!".

NÅ ER JEG BLITT VOKSEN, eller iallefall det man anser som voksen. Bestefar er hos englene. Kristine drikker kaffe som er ett resultat av en pellets jeg har satt i en maskin. Værmeldigen står i displayet på iphonen. ute har solen begynt å skinne igjen, og jeg tenker at hvert minutt av dette livet skal jeg leve.